Konsentrasjonen av karbondioksid, organiske forbindelser og svevestøv i inneklimaet påvirker vår helse og velvære i hverdagen. Høye verdier kan føre til ulike helseplager og helseskader. Måling og overvåking av CO2, VOC og partikler i luften er derfor et svært viktig verktøy for å kunne iverksette tiltak for å sørge for en sunn og god innendørs luftkvalitet.

Hva er og hvor kommer CO2 fra?
Karbondioksid (CO2) er en naturlig klimagass, og finnes blant annet i luften som vi puster ut. Avhengig av årstiden er et normalt CO2-nivå i uteluften rundt 400 ppm. Innendørs er CO2 en indikator på effekten av ventilasjon i forhold til antall personer som befinner seg i et lokale. Dårlig ventilasjon eller utlufting kan føre til helseplager, og kan blant annet påvirke konsentrasjonevnen, arbeidsinnsats, trivsel og søvn. Videre kan dette få følger i form av lavere arbeidsinnsats og høyt sykefravær i jobb og skole.

Hva kan du lese ut av CO2-målingen?
Ved verdier under 750 ppm har man et godt ventilert og sunt inneklima. Normen til Helsedirektoratet er å ha et CO2-nivå som ikke overstiger 1000 ppm. Hjernen påvirkes raskt ved forhøyede verdier. I området mellom 750 og 1250 ppm klages det ofte på dårlig luft. Ventilasjonen er utilstrekkelig i forhold til personbelastningen. I et slikt middelmådig inneklima vil mange etterhvert oppleve hodepine, dårligere konsentrasjonsevne og tretthet. I området mellom 1250 og 2000 ppm får man virkelig kjenne på et dårlig inneklima. Luften føles stillestående, gammel og tett. Utover nevnte effekter kan man føle generell utilpasshet, nedsatt oppmerksomhete og svimmelhet. Verdier mellom 2000 og 5000 ppm klassifiseres som et svært dårlig inneklima, og man kan oppleve kvalme, økt hjertefrekvens, pusteproblemer, kongnitive forstyrrelser, forvirring og bevissthetstap. Over 5000 ppm er inneklimaet alarmerende. Man bør unngå opphold da kroppens funksjoner kan bli alvorlig forstyrret. Oksygenmangel og CO2-forgiftning kan oppstå.

Hva er og hvor kommer VOC fra?
Flyktige organiske forbindelser – VOC (Volatile Organic Comounds) er en samlebetegnelse på karbonbaserte stoffer i gassform. I inneluften er avgassing fra bygningsmaterialer, møbler, rengjøringsartikler, kopimaskiner, stearinlys, luftfriskere, hobbyprodukter, håndsprit, maling og løsemidler eksempler på kilder som øker den totale VOC-konsentrasjonen (TVOC).

Hva er effekten av VOC på helsen vår?
Negative helseeffekter avhenger av type VOC (om/hvor giftig den er), konsentrasjonsnivå, hvor lenge og hvor ofte den pustes inn. Kortvarig eksponering for høye nivåer av enkelte VOC’er kan eksempelvis gi irritasjoner i luftveier og øyne, generelt ubehag, svimmelhet, kvalme, hodepine og allergiske reaksjoner. Langvarig eksponering kan utløse eller forverre astma og allergier, hjerte- og karsykdommer, føre til kreft, samt påvirke nervesystemet, lever og nyrer.

Totalt innhold av VOC i inneklimaet (TVOC)
Det er ikke fastsatt noen absolutte grenseverdier for TVOC i inneklimaet. En slik måling vil ikke si noe om konsentrasjonen av den enkeltvise VOC og skadelighetsgraden, men gir en god indikasjon på om frisklufttilførselen er tilstrekkelig. Selv ufarlige VOC’er bidrar til dårligere inneluft. Generelt sett kan man derfor si at det er viktig å holde luftens totale innhold av organiske forbindelser på et lavt nivå for å forebygge helseplager og helseskader.

Verdier og tiltak
Flyktige organiske forbindelser i inneluften kommer fra både faste og variable kilder. Avgivelse av flyktige stoffer vil gjerne øke ved høyere temperatur og luftfuktighet. Et TVOC-nivå på opp til 250 ppb (deler per milliard) kan ansees som lave verdier. Verdier opp mot 400 ppb ansees som moderat og et akseptabelt nivå innendørs. Når nivået stiger over 800 ppb er det nødvendig med økt ventilasjon. Dersom høye verdier vedvarer over tid bør kildene identifiseres og begrenses/fjernes. Over 2000 ppb er et svært høyt og usunt TVOC-innhold. Det må luftes godt ut med èn gang, og videre tiltak bør iverksettes. Selv kortvarig eksponering vil ha negative effekter som svimmelhet og kvalme. Eksponering over tid kan føre til kroniske helseplager og helseskader.

Det finnes mange forskjellige kilder til luftforurensning. Svevestøvspartikler (partikulært materiale – PM) er en av dem. Dette er små luftbårne partikler i form av støv, smuss og aerosoler som varierer fra ultrafine (PM0,1) til grove fraksjoner (PM10). Størrelsen på partiklene påvirker hvor dypt ned de kan inhaleres luftveier og lunger, og i kombinasjon de biologiske og kjemiske egenskapene sier det noe om evnen til å gi negative helseeffekter.

Hva er PM2.5?
PM2.5 er partikler med en diameter på mellom 0,1 og 2,5 µM (mikrometer). Til sammenligning har et hårstrå en diameter på 50-70µM. PM2.5-partikler kan holde seg svevende i luften i lang tid og har stor spredningsevne. Denne finfraksjonen kan trenge dypt ned i lungene.

Hvor kommer PM2.5 fra?
PM2.5 svevestøv kommer fra både menneskeskapte og naturlige kilder. Branner, sjøsprøyt, naturkatastrofer og vulkansk aktivitet er naturlige kilder som fører til økning i partikkelkonsentrasjonen. Industri, landbruk, forbrenningsprosesser, bygg- og  annleggsvirksomhet, skips- og veitrafikk er eksempler på vanlige menneskeskapte kilder. Innendørs kan PM2.5 komme fra f.eks.  matlaging, vedfyring, stearinlys, muggsporer, samt partikler som har kommet inn fra utendørs omgivelser.

Helseeffekter
Eksponering for svevestøv kan føre til både lette plager og alvorlige helseskader på hjerte-, kar og luftveissystemet. Irritasjon av øyne og luftveier, pusteproblemer, astma, allergier, lunge-, hjerte- og karsykdommer er alle helseeffekter som kan knyttes til  eksponering for fine partikler over kortere eller lengre tid. Det kan også ha effekter på bl.a. sentralnervesystemet, og er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død verden over.

Grundig og omfattende måling av innendørs luftkvalitet
SIRO er en transmitter med et moderne design for måling av innendørs luftkvalitet. Denne modulære enheten kan utstyres med målinger av CO₂-konsentrasjon og VOC (Volatile Organic Compounds) eller alternativt PM-måling (Particulate Matter, PM1/PM2.5/PM10) og derutover målinger av temperatur og luftfuktighet.